TRENINGSPLANLEGGING · KLUBB · KUNNSKAP
Slik bygger dere en treningsbank i idrettslaget – og slipper å starte på nytt hver sesong
20. oktober 2026 · 6 min lesing
Hver høst skjer det samme i mange idrettslag.
Nye foreldre melder seg som trenere. Noen erfarne trenere slutter. Nye treningsgrupper etableres, og planleggingen begynner på nytt.
Samtidig finnes det ofte mange gode treningsopplegg i klubben allerede.
Problemet er bare at de ligger spredt.
Noen ligger i Excel-ark. Andre i gamle Word-dokumenter, på private datamaskiner eller i meldingsgrupper.
Og mye av kunnskapen sitter rett og slett i hodet på trenerne.
Hva om klubben kunne ta vare på alt dette – og gjøre det tilgjengelig for neste generasjon trenere?
Det er nettopp dette en felles treningsbank kan bidra til.
Hva er en treningsbank?
En treningsbank er en felles samling av øvelser, treningsøkter og treningsopplegg som trenerne i en klubb kan bruke og bygge videre på.
Den kan inneholde:
- Enkeltøvelser med beskrivelser og utstyrslister
- Ferdige treningsøkter for ulike aldersgrupper
- Sesongplaner og treningstemaer
- Tilpasninger til forskjellige ferdighetsnivåer
- Erfaringer fra tidligere treninger
- Klubbens sportslige prinsipper
Målet er ikke at alle trenere skal gjennomføre nøyaktig de samme øktene.
Målet er å gjøre det enklere å planlegge gode treninger, dele erfaringer og skape kontinuitet i klubbens aktivitet.
1. Start med det dere allerede har
En treningsbank trenger ikke bygges fra bunnen av.
Begynn med å samle det klubben allerede bruker.
Spør trenerne:
- Har dere noen økter som fungerer spesielt godt?
- Hvilke øvelser bruker dere ofte?
- Finnes det sesongplaner fra tidligere år?
- Har klubben egne treningsprinsipper eller en sportsplan?
- Hvilke aktiviteter anbefaler dere til nye trenere?
Mye av dette finnes sannsynligvis allerede.
Det viktigste er å få det samlet på ett sted.
Praktisk råd: Start med 10–20 gode øvelser og fem ferdige treningsøkter. En liten, nyttig treningsbank er bedre enn en stor samling ingen bruker.
2. Organiser innholdet slik trenerne tenker
En vanlig feil er å lage en omfattende mappestruktur som blir vanskelig å navigere.
Trenere tenker sjelden først og fremst på hvor en fil er lagret.
De tenker:
«Jeg trenger en morsom økt for åtteåringer.»
Eller:
«Vi skal trene balanse på ski i dag.»
Organiser derfor treningsbanken rundt praktiske behov.
Eksempel fra langrenn:
| Kategori | Innhold |
|---|---|
| 6–8 år | Skileik, balanse og grunnleggende ferdigheter |
| 9–10 år | Variert skitrening og teknikk gjennom lek |
| 11–12 år | Teknikk, koordinasjon og allsidig utvikling |
| Barmark | Løp, balanse, koordinasjon og lek |
| Ferdige økter | Komplette treningsopplegg |
| Sesongplaner | Temaer og progresjon gjennom sesongen |
En øvelse bør gjerne kunne finnes på flere måter, for eksempel gjennom både aldersgruppe og tema.
3. Gjør det enkelt å bruke en øvelse
En øvelse i treningsbanken bør inneholde nok informasjon til at en ny trener kan gjennomføre den uten omfattende forkunnskaper.
En god beskrivelse kan inneholde:
Navn: Hinderløype på ski
Alder: 6–10 år
Varighet: 10–15 minutter
Utstyr: Kjegler og markører
Mål: Utvikle balanse, koordinasjon og skikontroll
Gjennomføring: Lag en rundløype med sikksakk, små hindringer og balanseutfordringer. La barna gjennomføre flere runder med gradvis økende vanskelighetsgrad.
Tilpasning: Lag to forskjellige ruter slik at barna kan velge utfordringer etter ferdighetsnivå.
Med denne informasjonen kan øvelsen brukes av både nye og erfarne trenere.
4. Lag ferdige økter – ikke bare en samling øvelser
En øvelsesbank er nyttig.
Men for mange frivillige trenere er ferdige treningsøkter enda mer verdifulle.
Når en forelder kommer hjem fra jobb og skal lede trening en time senere, er det en stor fordel å kunne finne et gjennomtenkt opplegg.
Eksempel: Skitrening for 8–10-åringer
Tema: Balanse og skikontroll
Varighet: 60 minutter
| Tid | Aktivitet |
|---|---|
| 0–10 min | Stiv heks |
| 10–25 min | Hinderløype |
| 25–40 min | Enbeinsglid |
| 40–55 min | Skistafett |
| 55–60 min | Felles avslutning |
En slik økt kan brukes direkte eller tilpasses gruppens behov.
Det gir trygghet for treneren og mer tid til å fokusere på barna.
5. Ta vare på erfaringene etter treningen
En treningsbank blir virkelig verdifull når den utvikler seg over tid.
Etter en økt kan treneren notere:
- Hva fungerte godt?
- Var aktivitetsnivået høyt nok?
- Var øvelsene passende for aldersgruppen?
- Hva bør endres neste gang?
Det trenger ikke være omfattende.
To eller tre korte kommentarer kan være nok.
Neste gang noen bruker økten, kan de bygge videre på erfaringene.
På denne måten blir treningsbanken mer enn en samling dokumenter.
Den blir klubbens felles treningshukommelse.
6. Gjør treningsbanken til en del av klubbens sportslige arbeid
Mange klubber har en sportsplan som beskriver hva barna bør lære på forskjellige alderstrinn.
Utfordringen er ofte å omsette planen til faktisk aktivitet.
En treningsbank kan bidra til å gjøre sportsplanen mer konkret.
Hvis sportsplanen for 8–10-åringer legger vekt på balanse, koordinasjon og skiglede, kan klubben knytte relevante øvelser og ferdige økter til disse temaene.
Da blir det enklere for trenerne å forstå hvordan klubbens sportslige prinsipper kan gjennomføres i praksis.
Det kan også gi sportslig leder bedre oversikt over hvordan treningsarbeidet er organisert, uten at hver enkelt økt må detaljstyres.
7. Gjør det enkelt for nye trenere å komme i gang
En av de største fordelene med en felles treningsbank er at nye trenere slipper å begynne fra null.
Se for deg to forskjellige situasjoner.
Klubb A:
En ny forelder sier ja til å være trener. Vedkommende får beskjed om at treningene er tirsdager klokken 18, og må selv finne øvelser og planlegge innholdet.
Klubb B:
Den nye treneren får tilgang til klubbens treningsbank med ferdige økter, anbefalte aktiviteter og tidligere erfaringer fra samme aldersgruppe.
Hvilken klubb gjør det enklest å være frivillig?
Når terskelen for å bidra blir lavere, kan det også bli enklere å rekruttere og beholde trenere.
8. Unngå at treningsbanken blir enda et system ingen bruker
En treningsbank har liten verdi hvis den ikke brukes.
Derfor bør den være:
Enkel: Det må være raskt å finne en økt.
Tilgjengelig: Trenerne bør kunne bruke den fra mobilen.
Praktisk: Innholdet må være relevant for faktisk trening.
Felles: Kunnskapen bør tilhøre klubben, ikke den enkelte trener.
Levende: Trenerne må kunne bidra med nye øvelser og erfaringer.
Det er bedre å starte enkelt og bygge videre enn å forsøke å lage den perfekte treningsbanken fra dag én.
Fra enkeltøkter til en sterkere klubb
God treningsplanlegging handler ikke bare om å gjøre hverdagen enklere for den enkelte trener.
Det handler også om å bygge kontinuitet.
Når kunnskap og erfaringer blir værende i klubben, kan nye trenere lære av dem som har vært der før.
Det blir enklere å følge opp klubbens sportslige prinsipper, dele gode aktiviteter og utvikle treningsarbeidet over tid.
Og kanskje viktigst av alt:
Frivillige trenere kan bruke mindre tid på å lete etter øvelser og mer tid på å skape gode opplevelser for barna.
trenr. – klubbens felles treningshukommelse
trenr. er utviklet for nettopp dette.
En felles plattform der idrettslag kan samle øvelser, planlegge treningsøkter og ta vare på treningshistorikken på tvers av trenere og sesonger.
Gode trenere starter ikke på nytt.
Videre lesning
- Norges Skiforbund – Øvelsesbank langrenn
- Norges Skiforbund – Utviklingstrappa
- Norges idrettsforbund – Barneidrett
Artikkelen er en praktisk veiledning i organisering av treningsarbeid, basert på generelle prinsipper for kompetansedeling og kontinuitet i idrettslag.